For tiden studerer jeg “Kostholdsveileder” ved Tunsberg medisinske skole. Tenkte jeg ville dele min siste innleveringsoppgave med dere. Det er et foredrag om matvareindustrien og matvareproduksjon. Jeg ønsker å inspirere andre til å åpne øynene og tenke i gjennom hva de putter i munnen.
Blir du lurt?
Av: Lene Halvorsen Aas
De fleste i Norge stoler naivt på at norske matprodusenter vil det beste for kundene sine. Men er det alltid slik? Hva tror dere er hovedmotivasjonen for matprodusentene? Er det at kundene skal ha en god helse og gi de mat som er best for kroppen? Eller er det å tjene mest mulig penger? Jeg vil påstå at hovedmotivasjonen for matprodusentene, naturlig nok, er å tjene mest mulig penger. Ved å bruke billige ingredienser, produsere i stort kvanta, med lang holdbarhet og få produkter til å se og høres attraktive ut, vil de forsøke å selge så mye som mulig. Hva vil dette ha å si for kvaliteten på maten og ernæringsmessig for kroppen vår?
Mange livsstilssykdommer har økt i omfang, parallelt med at maten de fleste spiser i mye større grad, kommer fra industrielt fremstilte -eller konservert matvarer. Har dette en sammenheng? Mange innen fagfeltet ernæring har de seinere årene begynt å se på denne sammenhengen. Jeg tror sterkt på at det kan trekkes en sammenheng her.
Mye har skjedd med matproduksjonen de siste 50-60 åra. Mange små tradisjonelle og allsidige jordbruk, er omgjort til få, store og ensidige landbruksbedrifter. Denne effektiviseringen har gjort at bønder og matprodusenter har tatt i bruk giftige plantevernmidler, kunstgjødsel, store, tunge arbeidsmaskiner og kraftfor til dyrefor, for å få størst mulig avlinger, kjøtt –og melkeproduksjon og fiskeoppdrett. Hva vil dette ha å si for kvaliteten på maten og råvarene vi putter i munnen?
Vil det si at vi også får rester av gift i kroppen vår? Kan det være bra for oss å spise mat, som bonden trenger beskyttelsesklær og gassmaske, for å sprøyte? At dette også har en stor påvirkning for naturen og resten av miljøet, begynner vi å se ved at f.eks. bie-bestanden nå er sterkt truet. Flere hundre tonn plantevernmidler blir hvert år benyttet i norsk landbruk. Mattilsynet og Bioforsk tester jevnlig næringsmidler og råvarer, om de inneholder rester av disse plantevernmidlene. De tester både norske og importerte matvarer. I en test i 2013 ble det funnet rester i matkorn og ris, grønnsaker, urter, frukt, bær, rosiner og vin. Det ble påvist rester i både norske og importerte varer. Flest i importerte varer, og noen av disse også over grenseverdien. Dette er matvarer som er en stor del av kostholdet til en moderne familie. Det forskes på og diskuteres hvor farlig dette er for oss. I seinere tid har man satt fokus på og spørsmålstegn ved, hva en blanding av ulike plantevernmidler gjør med helsa vår. Den såkalte coctail-effekten. I en studie fra Danmark, så man at en miks av tre ulike stoffer påvirket det mannlige kjønnshormonet hos rotter, men at enkelt stoffene hver for seg ikke førte til disse påvirkningene. Spesielt stoffet Glyfosat, har vist seg og kunne ha en uheldig virkning på kroppens hormoner og risikoen for utvikling av kreft.
Flere millioner kilo kunstgjødsel ble benyttet av bønder i 2013/14, for å få størst mulige avlinger. Men denne bruken, har forskere sett, gitt dårligere luftkvalitet og jordkvalitet, dårlig forhold for biologisk mangfold, i tillegg til større utslipp av drivhusgasser. Altså veldig ugunstig for naturen og miljøet. Jordkvaliteten er avgjørende for kvaliteten på maten vi spiser. For at vi skal få næringsrike matvarer, trenger planter og vekster næringsrik matjord. Det får den ved et rikt samspill mellom ulike mikroorganismer, sopper, alger og små dyr i jorda. Men dette samspillet blir forstyrret av det konvensjonelle landbruket. Vil det da si at vi får matvarer med lavere næringsverdi enn tidligere? Mye kan tyde på det.
Har vi så noe valg? Eller er vi prisgitt at matmyndighetene passer på at vi ikke spiser mat som gjør oss syke eller gir ubalanse i kroppen? Vi har heldigvis et valg (selv om utvalget noen steder er veldig begrenset), og kan etterspørre og kjøpe økologiske råvarer og matvarer. Økologisk mat er produsert uten bruk av sprøytemidler, kunstgjødsel og genmanipulering. I tillegg er den ikke tilsatt kunstige tilsetnings -og fargestoffer. Det er åpenbart at miljøet og naturen har best forutsetninger ved økologisk landbruk. I tillegg viser flere studier og forskningsresultater at økologiske matvarer har et større næringsinnhold enn konvensjonelt dyrkede matvarer. For eksempel har melk fra økologiske kyr et høyere innhold av omega 3, da de beiter usprøytet gress i stedefor å få kraftfor. Men på dette feltet er det store diskusjoner og uenigheter, kanskje er det derfor norske myndigheter er så uvillige til å satse mer på økologisk landbruk. Men ved å etterspørre økologiske matvarer og vise at vår sunne fornuft tilsier at vi bør spise rene råvarer, som er skapt på naturens premisser, kan vi påvirke politikere til å se nødvendigheten i å legge til rette for en større andel økologiske landbruk. En nødvendighet for jordas fremtid?
Som tidligere nevnt, har næringsmiddelproduksjon blitt stor-industri i løpet av de siste 50/60-årene. Dette har i stor grad påvirket hvordan vi som forbrukere ser på mat og råvarer, og hva slags forhold vi har til den. De fleste har fått et mye mer distansert forhold til maten, og kunnskapen om mat og kosthold har blitt svekket generelt i befolkningen. Det ligger store penger i matvareindustrien. Hvordan produsere mest mulig, med lavest mulig kostnad? Altså hvordan tjene mest mulig penger? Et ypperlig utgangspunkt er det derfor, at kunnskapen om matvarer er synkende blant folk flest. Da blir forbrukerne mindre kritiske. Hvete, sukker, salt og raffinerte oljer er billige råvarer. Derfor finner man også disse ingrediensene i en stor andel av matvareindustriens produkter. Ofte også i matvarer som ikke naturlig inneholder disse, altså et billig «fyll-middel». Et fåtall leser ingredienslisten på produkter, før de handler. De fleste får derfor i seg (uvitende) en mye større mengde av disse råvarene, enn det kroppen har godt av. I tillegg til disse kjente ingrediensene kommer lange lister med, for de fleste, ukjente ingredienser. Så som kunstige tilsetningsstoffer i form av smaksforsterkere, fargestoffer, stoffer for konservering, konsistens og søtningsstoffer. Flere av disse stoffene blir tilsatt fordi råvaren, gjennom den kraftige industrielle behandlingen, mister f.eks. farge, smak og konsistens. Andre blir tilsatt, for å kunne lage produkter som kan erstatte fettrike og sukkerholdige varer. Atter andre blir brukt, som billige erstatninger for ekte råvarer. Et eksempel på dette, hentet fra boken « Den hemmelige kokken»; Pistasje-is som inneholder en veldig liten mengde pistasje, men som får sin grønne farge fra spinat, og ikke pistasjenøtter som en uvitende forbruker tror. Eller røkte kjøttprodukter, som slett ikke blir røkt, men som blir tilsatt røykaroma for å etterlikne den røkte smaken. Både reklame og et produkts emballasje lurer oss gjerne til å tro at et produkt er både sunnere og mer naturlig enn det egentlig er. F.eks. er produkter «med vaniljesmak» både populære og ganske utbredt. Man skulle jo da tro at produktet smakte av vanilje, fordi det inneholdt nettopp vanilje. Men i veldig mange produkter er ikke det tilfellet. I stedet er produktet tilsatt vanillin, et aromastoff som er utvunnet av råttent tømmer. Mye billigere enn ekte vanilje!
Råvarer som blir brukt til matvareproduksjon, blir ofte sterkt bearbeidet og varmebehandlet. Det er ikke bare smak og farge som da blir svekket, men det er jo nærliggende å tro at også næringsinnhold i stor grad blir svekket. Hva blir det så igjen av den opprinnelige råvaren? Et eksempel på en råvare som går igjennom sterk industrialisert bearbeiding er melken. Melk som skal selges må pasteuriseres. Dette ble innført, for å hemme bakterievekst og beskytte folk mot sykdom. Ved pasteurisering blir melken varmet opp. Men i tillegg til å drepe ugunstige bakterier, mener flere at varmebehandlingen også dreper de gunstige bakteriene, nyttige enzymer, vitaminer og andre næringsstoffer. Noen mener derfor at dette fører til flere plager og sykdommer i befolkningen, så som allergier, benskjørhet, leddproblemer, hjertesykdom og kreft, for å nevne noen. En annen type bearbeiding av melken, er homogenisering. Her blir fettet i melken spaltet i små kuler, slik at fettet fordeler seg jevnt i melken og ikke skiller seg. Problemet er at fettet (som nå er bitte små kuler) blir tatt opp i blodet, uten å bli særlig fordøyd på forhånd. Spørsmålet er hva dette gjør med kroppen. Ved disse to prosessene blir melken utsatt for varme i to omganger. Vi finner mange ulike melkeprodukter på markedet, og mange av disse er tilsatt sukker. Spesielt produkter myntet på barn. Andelen sukker i slike produkter har gått noe ned, etter mye fokus på dette området, men det beste hadde vært å vende seg av med denne vante sukkersmaken. De siste 40-årene har markedet for lett-produkter eksplodert. Etter kampanjer for at fett er den store synderen for fedme –og livsstilssykdommer, har meieriprodusenter kommet opp med lettvarianter. Her er mye av det opprinnelige fettet fjernet. Men for at disse produktene skal ha samme egenskaper og tekstur, må det tilsetningsstoffer til.
Generelt i næringsmiddelindustrien er søtningsstoffer en stor gruppe tilsetningsstoffer. Både kunstige og naturlige søtningsstoffer. Etter et stadig større fokus på at sukker ikke er heldig for oss, har industrien funnet opp kunstige alternativer som ikke skal ha de samme virkningene på kroppen, men fortsatt gi oss den søtsmaken som er så sterkt forankret i oss. Det skal altså være «sunnere», men hva gjør nå disse kunstig fremstilte stoffene med oss? Det er syv godkjente søtningsstoffer i Norge. Blant dem vil jeg trekke frem aspartam, som er mye brukt i light-brus, sukkerfri tyggegummi og pastiller. Produkter som mange har et daglig forbruk av. Aspartam er den siste tiden blitt et stort diskusjonstema. Noen mener at mengden som blir benyttet er så liten, at den ikke er skadelig for oss. Spørsmålet blir jo hvor bra det er for oss når dette stoffet er tilsatt i mange daglige produkter. Kritiske røster mener at aspartam kan skade nervesystemet og immunsystemet, og være med på å gi mange plager som f.eks. migrene.
Hvordan skal vi så forholde oss til denne «jungelen» som matvareindustrien er? Konklusjonen må bli at man har et mer kritisk blikk når man handler matvarer. Les innholdsfortegnelser og stol ikke blindt på reklame og emballasje. Benytt mer rene råvarer, så mye som mulig økologisk, og lag mat fra bunnen av så vet du hva den inneholder. Minimer bruken av hel –og halvfabrikata.
Kilder: Som kilder er det kun benyttet pensumlitteratur.
Pensumartikler fra Tunsberg medisinske skole
“Den hemmelige kokken” av Mats-Eric Nilsson
Naturlig, ren matglede 